Innovasjonsparkens historie og suksessfulle visjon
Terje Handeland går fortsatt i rett når han snakker om oppdraget han fikk av Arne Rettedal og de andre stifterne av Rogaland kunnskapspark for 30 år siden. Målet var en park av virksomheter hvor næringsliv og akademia skulle jobbe sammen for innovasjon og næringsutvikling. - Det sitter ennå i ryggmargen, ja, og det har gått tålig bra, sier Handeland.
På 1990-tallet var Terje Handeland tilknyttet Rogalandsforskning, i dag Norce. Så ble han og Egil Bergsager engasjert for å materialisere visjonen om en kunnskapspark på Ullandhaug tett på en hurtigvoksende, nyrik energiregion med en økende selvtillit. Handeland ble ansatt som direktør i 1996.
Startpunktet var et høgskolesenter med sterke universitetsambisjoner oppe på haugen, et forskningssenter med Ullrigg som et fysisk landemerke, ett kontorbygg og noen brakker, og ellers gårder og ganske mange kyr.
Nå, 30 år senere, snakker regionen om et «Innovasjonsdistrikt Ullandhaug» med universitet, studenter, forskere, kunnskapstungt næringsliv, nasjonale næringsklynger innen helse, energi og aquakultur, matforskning, fire arkivinstitusjoner, testfasiliteter for flere fag, inkubator for startups, 150 små og mellomstore bedrifter i en ekte innovasjonspark, og neste år åpner Norges mest moderne sykehus. Totalt vil over 20.000 studere, forske eller jobbe i dette innovasjonsdistriktet når nye SUS åpner i 2025.
Alt dette innenfor den kunnskapsklyngen én person fikk i oppdrag å lage på 90-tallet.
Det er lett å glemme hvor utopisk det hele egentlig kunne fortone seg den gang i 1993 da Stiftelsen Rogaland kunnskapspark (SRK) etablerte sin visjon.
Hvordan og hvorfor startet alt dette? Hvorfor og hvordan har Terje Handeland holdt fast på denne visjonen i 30 år og hva venter rundt neste sving?
Gudepartikkelen SRK
Zoomer vi helt, helt inn er Stiftelsen Rogaland Kunnskapspark selve gudepartikkelen både for innovasjonspark Stavanger og innovasjonsselskapet Validé. Stiftelsen ble etablert for å realisere en visjon om et frodig Ullandhaug hvor forskning og næringsliv i samarbeid skulle høste kunnskap, ideer og dyrke fram et blomstrende nytt næringsliv av hverandre.
Frøet var allerede sådd av Stavangers politikere tilbake på 1960-tallet da 1200 mål på Ullandhaug ble regulert til formål forskning og utvikling. Kyr og sauer kunne likevel fortsette å beite noen tiår til før stifterne av SRK forente sine 16,5 millioner offentlige kroner for å gi gass.
FØR - UTGANGSPUNKTET 1960: Ullandhaug før 1990 var eng og åker, og en hoppbakke (!). Stavangerpolitikerne satte av 1200 mål til forskning og utvikling allerede på 1960-tallet. (Foto: Widerøe flyselskap/Stavanger byarkiv)
ETTER - INNOVASJONSDISTRIKT ULLANDHAUG: Over 20.000 mennesker vil fra 2025 studere, forske og jobbe på Ullandhaug. Dette et velutviklet innovasjonsdistrikt som har alle element som må til for å lykkes med nyskapning. (Foto: Innovasjonspark Stavanger)
Stifterne var Rogalandsforskning, Rogaland fylkeskommune, Stavanger og Sandnes kommuner og Forus Næringspark. En uspennende gjeng? Mja, ikke hvis vi kaller stifterne ved sine rette navn; Tore K. Alfsen, Rogalandsforskning, Roald Bergsaker, første sjef i Forus industritomteselskap (i dag Forus Næringspark), fylkesordfører Arne Rettedal, Stavangers sagnomsuste ordfører og høvding i flere verv både offentlige og private, Brit Egaas Røen, varaordfører i Stavanger, samt Radio Vest-mannen og ordfører i Sandnes fra 1991, Geir Mykletun. Leif Johan Sevland tok over Stavanger kommunes stafettpinne noe senere.
Disse lokale samfunnspåvirkerne var det som ville ha Terje Handeland til å realisere innovasjonsvisjonen. Gjerne som en deltidsjobb. For så vanskelig kunne det vel ikke være?
- Hvorfor var det bare kommunene Stavanger og Sandnes som var med?
- Vi ville gjerne ha med Sola og Randaberg, men ordfører Tom Tvedt i Randaberg sa nei. Da jeg ringte igjen noen år senere svare han: «Svaret er fortsatt nei». Sola sa til slutt nei, de også.
Det voksende prosjektet på Ullandhaug trengte mer kapital, og fra år 2000 kom Smedvig med. De ville ikke, og kunne ikke, gå inn i en stiftelse, men via et eiendomsselskap organisert som et aksjeselskap, ble Smedvig med på laget. Smedvig Eiendom AS har siden investert i bygg etter bygg i Innovasjonspark Stavanger med samme formål som SRK.
- Det er dette samarbeidet mellom offentlige og private aktører jeg mener var det viktigste fra den første tiden. Viljen til å lykkes overskygget andre problemer med å samarbeide, sier Terje Handeland.
22 ÅR FOR INNOVASJON: I 22 år har Odd Torland, CEO i Smedvig, bidratt til innovasjon og næringsvekst i regionen som styreleder og styremedlem i Validé, Ipark, Kunnskapsparken Utvikling og Stiftelsen Rogaland Kunnskapspark. I 2022 ble han takket for innsatsen av styret i Validé. (Foto: Hilde Garlid)
«Bygg et bygg – så vet folk hvor vi er»
- Hvor kom ideen fra om en kunnskapspark?
- Det var en trend i tiden at universitetsbyene etablerte områder hvor forskning og næringsliv kunne samhandle tettere. Oslo fikk sin Forskningspark på 90-tallet, Bergen etablerte Høyteknologisenteret, (de påstår, selvsagt, at de var først), og Trondheim etablerte sitt miljø. Stavanger hadde ikke noe universitet, men ville ikke være dårligere enn de andre. Derfor ble det hetende kunnskapspark, sier Handeland.
- Vårt aller første oppdrag var å bygge et bygg, «slik at folk kan se hvor vi er», som Arne Rettedal formulerte det. Neste «mission» var å få minglet inn næringsliv som ønsket å samarbeid med forskningsmiljøene på Høgskolesenteret og med Rogalandsforskning. IBM og deres Geobank var blant de første leietakerne. Telekommunikasjon og IT var i galopperende utvikling på 90-tallet. Forløperen til Lyses Altibox, El-Tele, var blant selskapene som utviklet seg her i parken, sier Handeland.
Ganske raskt kunne han telle åtte bedrifter i bygg i1, som fikk en ny etasje i 1996. I 1997/98 sto i2 ferdig og deretter kjøpte stiftelsen «Paviljongen» av Rogalandsforskning, som viste seg å være helt ordinære brakker. Dette ble regionens første inkubator. Fra de enkleste cellekontor, knirkende brakkegulv og litt dårlig inneklima vokste det fram et nyskapende miljø. Vellykkede selskap som Cubility, Corporator, Stinger Technology og Rune Feyers Easy Well Solutions er alle født i dette inkubatormiljøet som siden ble til Validé AS.
Det tredje bygget (i3) ble utviklet sammen med Sola Energi, som ønsket å eie bygget selv.
- Det var også en trend fra de større byene, og ikke minst fra USA, å utvikle teknologioverføringskontor (TTO) tilknyttet universitetene. Disse skulle få fart på kommersialisering av forskning og berede grunnen for et kunnskapsbasert og innovativt næringsliv. Stavanger hadde ennå ikke noe universitet, men vi skrapte sammen det vi hadde av forskningsinstitusjoner. Slik ble Prekubator TTO til, som ble en del av Validé fra 2016, sier Handeland.
I frykt for å skryte må han innrømme at det er skapt mellom 200 og 300 bedrifter fra dette inkubatormiljøet, i kjernen av innovasjonsparken.
- Vi får si det har gått godt, sier Handeland.
Måltidets hus – den første næringsklyngen
Kjendisfaktoren økte betraktelig da Måltidets Hus ble etablert i 2009. Da stod nystrøkne, kvitkledde kjendiskokker med sine Bocuse d´Or-utmerkelser og høye kokkehatter på strak linje bak en bitteliten, blid, gråhåret dame; Ingrid Espelid Hovig - hele Norges husstellærer. Hun er Måltidets Hus høye beskytter.
LITT PERSILLE: Ingrid Espelid Hovig ble utnevnt som en av fire ambassadører for Måltidets hus. Persillen symboliserer lidenskap. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (t.v) åpnet bygget i 2009. (Foto: Dagavisen/Roy Storvik)
- Sentralt i dette arbeidet sto Harald Pedersen og ikke minst Helge Bergslien, som hadde hovedvisjonen for Måltidets Hus. Norconserv, som holdt til i Hermetikken i Kannik, trengte en tidsmessig bygningsmasse. De ønsket seg tettere på Gastronomisk Institutt (GI) som kom fra universitetet og hotellhøyskolen. Vi fikk til et tomtebytte med fylkeskommunen slik at Måltidets hus kunne bygges i kunnskapsparken. Å få matkunstnerne på plass var en berikelse og en solid boost for synligheten til miljøene på Ullandhaug, sier Handeland.
Gastronomisk institutt var en magnet for andre innen matfaget. Den første næringsklyngen i Rogaland ble etablert rundt GI og miljøene i Måltidets hus.
Næringsklynger har gode vekstvilkår i kunnskapsparker. I dag er det tre næringsklynger med adresse Innovasjonspark Stavanger. Deres felles DNA er at de genererer innovativt miljø, dyrker fram faglighet, oppfordrer til kunnskapsdeling, framskaper ny teknologi og kultur for samarbeid. Både innen helseteknologi, havbruk og energitransformasjon er det medlemstunge, nasjonale klynger i parken i dag. Nok et resultat av Arne Rettedal og SRK sin visjon og formål.
-Spør hva som er skapt
- Jeg skulle ønske vi alle var flinkere til å skryte av historien om alt som er skapt her, sier Jostein Kalsheim i Smedvig.
Handeland og Kalsheim sin felles historie går 25 år tilbake, da den vesle stiftelsen skulle forhandle en eiendomsavtale med den betydelig større aktøren Smedvig.
DAGENS FORVALTERE: Det er skapt mange hundre selskap rundt visjonen for Innovasjonspark Stavanger og inkubatoren Validé. Når Terje Handeland nå blir pensjonist, forvaltes dette videre av Cecilie W. Melbye, adm.dir i Smedvig Eiendom, Jostein Karlsheim, senior rådgiver Smedvig Eiendom, Terje Handeland, avtroppende forretningsutvikler i Validé, eiendomssjef Erik Sirevaag, Trygg Bugge og Merethe Svensen eiendomforvaltere i Innovasjonspark Stavanger. (Foto: Hilde Garlid)
- Retningen vi avtalte den gang har vi styrt etter siden. Det som før var sårbart og lite, har nå blitt en maskin. Validé er en særdeles viktig bidragsyter til at det nyskapende næringslivet vokser og gror i Rogaland, men jeg har et inntrykk at av regionen ikke helt forstår hvor viktig dette er og har vært i regionens veksthistorie. Validé burde fått mer ressurser til å fly høyere. I stedet er det politikere og andre som mener Validé har fått nok. Det er det motsatte av kommersialitet. Gi Validé mer armslag, ikke mindre. Spør ikke etter hvor mye de har fått før, men spør hvor mye de har skapt, sier Jostein Kalsheim.
- Driven og samarbeidet har fungert godt, og vi har hatt både motvind og medvind. Stiftelsen var et felles prosjekt for sin tid. Den knyttet kommunene og det politiske til prosjektet om å skape nytt næringsliv, og ja – flere hundre selskap er resultater regionen kan være stolt av, sier Terje Handeland.
22. juni 2023 var det offisiell markering av at SRK-eierne legger ned stiftelsen. Stafettpinnen og kapitalen er overlevert og fordelt mellom Universitetsfondet og Validé, men visjonen står fast: «Mottakerne forplikter seg til å ivareta og videreføre SRK sitt formål om å arbeide for innovasjon og næringsutvikling», står det på overføringsbeviset.
FORTSETTELSEN: Stiftelsen Rogaland Kunnskapspark sitt formål og kapital er overlevert til Universitetsfondet og innovasjonsselskapet Validé. F.v: Elin Schanche, siste styreleder i SRK, Kari Nessa Nordtun, ordfører i Stavanger kommune og største eier i stiftelsen og Cecilie Claviez, daglig leder i Universitetsfondet. (Foto: Hilde Garlid)
Tilbake til gründerskap
Terje Handeland blir nå pensjonist, men han har ikke tenkt å praktisere sin nye status. Tidligere gründere dukker opp igjen med nye ideer. Trond Melhus er en slik seriegründer. Han var en av etablererne av Cubility med Validé og Handeland på laget. De siste årene har han skapt et uhyre spennende selskap, Renasys, som renser avsløpsvann. Nå vil han ha Handeland med på et nytt energikonsept. Det vekker fysikeren Terje Handeland til live, igjen.
- Det handler om energilagring og produksjon av elektrisk energi når det er behov. Vi var nylig i møte med et patentbyrå.
Mer vil han ikke si, men Terje Handeland har gjort dette før. Når pendelen svinger for langt mot administrering, så svinger han seg tilbake til det han liker aller best; å forstå et problem og løse det med de fysiske lovene på laget.
SJEFER: Cecilie W. Melbye overtok som daglig leder i Innovasjonspark Stavanger etter Terje Handeland som da ble daglig leder for inkubatoren. - Det er dette samarbeidet mellom offentlige og private aktører jeg mener var det viktigste fra den første tiden. Viljen til å lykkes overskygget andre problemer med å samarbeide, sier Terje Handeland. (Foto: Hilde Garlid)